Reprise

Forrige fredag var vi på kino og så Reprise. Dette er Joachim Triers debutfilm, som ja, er i vag slekt med Lars von Trier. Vi møter to kompiser, Erik og Phillip, som skriver og skal gi ut bok. Phillip blir raskt antatt ved et forlag, og det hele virker strålende. Dæng - neste dag er Phillip inne på en psykiatrisk institusjon.

Forsåvidt, hadde jeg ikke fått med meg litt av omtalen av filmen på forhånd, ville jeg gjettet at Erik er den som blir syk. Erik som ikke lykkes, Erik som bor sammen med mor, Erik som ikke vil binde seg til kjæresten sin, Erik som er usikker på seg selv og det han produserer. Men det er Phillip. Som er lykkelig med kjæresten sin. Som plustelig en dag starter med litt selvskading, fordi han er så lykkelig.

Jeg likte filmen - terningkast 5. Den er lun, den har litt humor, det er ingen feel-good film, og den behandler et alvorlig tema på en god måte. Vi får f.eks ingen forklaring på hvorfor det går så galt med Phillip. Slik er det jo også ofte. Filmen tar ingen lettvinte løsninger med å forklare om bakgrunn som misbrukt barn, eller omsorgssvikt eller hva det skulle være. For meg blir det mer troverdig. Og mer alminnelig. Slik det også er i virkeligheten, enten det heter psykiatri eller rus.