Problemer med bønn

Forrige fredag fant en FrP politiker ut at 40 muslimer hadde hatt fredagsbønn i et møtelokale som ikke var regulert til religiøs virksomhet. Dette fikk han til å gå av skaftet - og han krevde at det ble umiddelbart slutt på at folk tok seg til rette på denne måten.

- Jeg synes det er svært alvorlig. Det er så til grader å ta seg til rette. Det vil opphøre fra mandag, sa Tom Staahle til Romerikes Blad 25. april. Her er mitt leserinnlegg om saken, som er publisert på rb.no's debattsider, og som forhåpentligvis blir tatt inn i avisa også.

Dersom du vil delta i en debatt om denne saken, sjekk her

Problemer med bønn
av Sten Magne Berglund

I RB 25.april kan vi over to sider lese om Frp-politikeren og stortingskandidaten Tom Staahle i Ullensaker som gjentatte ganger har spanet på muslimer som har samlet seg for å be en gang i uka. Avsløringen til Staahle består i at det mangler en kommunal tillatelse for at man kan ha noen få minutters bønn i den bygningen. Det kan neppe være noe stort problem å få en slik tillatelse, og den burde selvsagt ha vært på plass.

Likevel er det vanskelig å se hva som er problemet med bønn, for det er åpenbart et så stort problem for Staahle at han krevde en umiddelbar stans i det. Dette rammer ikke bare muslimer, faktisk vil Staahles aksjonsvirksomhet mot folk som ber komme til å ramme mange flere kristne. For hvor går grensen for bønn i et lokale som ikke er regulert til det? Er det nok at man er mer enn en person, eller er det brudd på bestemmelsene selv når en person ber alene? Og er det noen grenser for hvor lang bønnen kan være? Er svært korte bordvers grei, mens det blir for langt om vi ber om at våre folkevalgte skal få visdom og at landet vårt må velsignes?

I min barndom fikk jeg og andre barn være med min bestemor på misjonsmøter i kvinneforeningen hennes. Disse møtene foregår selv den dag i dag i private hjem og andre steder som ikke er regulert til religiøs virksomhet. Min bestemor drev også bibelundervisning for barn i bygda – det helt uten at det var søkt om tillatelse. Kanskje var det trua på at religions- og forsamlingsfriheten som gjorde at de tok seg slike friheter? Eller kanskje manglet de en politiker som Staahle, som kunne drive detektivvirksomhet for å avsløre deres ugjerninger?

En god folkevalgt ville selvsagt også ha gjort noe om han eller hun ble klar over at det foregikk møter med bønn i lokaler uten tillatelse til det. En god folkevalgt ville ha invitert seg inn på møtet, snakket med de ansvarlige i stedet for å henge ut folk. En god folkevalgt ville sørget for både veiledning og hjelp for å få ting i orden. Forhåpentligvis er det en slik folkevalgt min bestemor vil bli utsatt for, og ikke et selvoppnevnt religiøst politi, slik det åpenbart fins i Ullensaker.