Barn som fødes med abstinenser

Brennpunkt setter i dag søkelys på barn som fødes av mødre som er med i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og bruker metadon og subutex. En av de mange gravide LAR-pasientene vi har i Norge, Ann-Helen, forteller om hva slags bekymringer hun har når hun venter sitt fjerde barn. Hun er redd for at fosteret ikke skal utvikles normalt, og at det skal fødes med abstinenser. Som alle andre gode mødre er hun opptatt av barnets beste.

Og Helsedirektoratet har i en høring foreslått at alle gravide skal fortsatt stå på sine sterke legemidler, de skal ikke trappes ned. Prosjektgruppa som har foreslått nye retningslinjer for gravide i LAR har en mindretallsinnstilling. Et mindretall på fem av sytten i prosjektgruppen har tatt ut dissens. Deres anbefaling lyder slik: Metadon eller buprenorfin kan trappes noe, eventuelt helt, ned under graviditeten forutsatt at nedtrapping skjer under betryggende former.

Helsedirektoratet hevder at det rent medisinsk er det helt trygt å beholde gravide i LAR. Det er ikke uforsvarlig å gi fostre metadon eller subutex, og de mener at det ikke er forsvarlig å trappe ned, for da vil fosteret måtte takle absinensene mens det er i mors liv, sammen med moren. Det merkelige er at hvis mor er rusavhengig på andre ting enn opiater, så kan mor tvangsinnlegges og avruses så lenge hun er gravid. Av hensyn til fosteret. Og det fins institusjoner som gjør dette.

Overlege Hallvard Reigstad ved Barneklinikken i Bergen er sterkt kritisk til myndighetenes holdning i dette spørsmålet. Til NRK Brennpunkt sier han:

– Barn med abstinenser er veldig urolige, de blir irritable av det aller minste, lyder og lys, og de har et skrik som tyder på at de har det vondt her i verden, sier Reigstad.

Men hvorfor får ikke kvinner i LAR, som planlegger å bli gravide, eller som blir gravide, hjelp til å trappe ned eller avslutte bruk av metadon eller subutex? I fjor behandlet Stortinget en stortingsmelding om svangerskapsomsorgen. Da ble flertallet enig om følgende:

Komiteen viser til at utvidelsen av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering fører til et økende antall LAR-brukere som får barn. De siste ti år er det født om lag 150 barn av mødre som får vedlikeholdsbehandling. Det vises til Rapport 31/2008 fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som omhandler medikamentell vedlikeholdsbehandling av gravide. Det fremgår av rapporten at mødre som får vedlikeholdsbehandling under svangerskapet, føder barn med abstinens, lavere fødselsvekt og mulighet for utviklings- og atferdsforstyrrelser. Etter Kunnskapssenterets vurdering foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap til å gi klare anbefalinger om vedlikeholdsbehandling av gravide. I stortingsmeldingen varsles det at Helsedirektoratet vil fremlegge retningslinjer for vedlikeholdsbehandling av gravide i løpet av 2010. Slik komiteen ser det, har samfunnet et særlig ansvar for å beskytte barn mot helseproblemer og risiko for helseskader. Føre-var prinsippet må ligge til grunn, og det vil ikke være etisk forsvarlig å utføre studier som kan føre til at barn påføres helseproblemer som kan unngås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det derfor må legges til rette for at LAR-brukere som planlegger graviditet, kan slutte med vedlikeholdsbehandling før svangerskapet og i stedet tilbys tett oppfølging og medikamentfri behandling gjennom graviditeten. Både institusjonsopphold og andre hjelpetiltak må vurderes som alternativ til vedlikeholdsbehandling. I de tilfeller der frivillige hjelpetiltak ikke gir barnet tilstrekkelig beskyttelse, må sosialtjenesten vurdere tvungen tilbakeholdelse av den gravide etter lov om sosiale tjenester § 6-2a for å beskytte det ufødte barnet.

FrP, Høyre og KrF fremmet forslag om at man skulle utarbeide retningslinjer og støttetiltak som sikrer at LAR-brukere som planlegger graviditet, avslutter vedlikeholdsbehandling før svangerskapet og i stedet tilbys andre egnede støttetiltak som legger til rette for et rus- og medikamentfritt svangerskap. De rødgrønne og Venstre ville ikke støtte et slikt vedtak, men la sterke føringer for hva de ville i sine merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nå utarbeider nasjonale retningslinjer for gravide i legemiddelassistert rehabilitering og oppfølgingstiltak for familiene fram til barna når skolealder. Kvinner i LAR som planlegger graviditet, og som frivillig ønsker å trappe ned substitusjonslegemiddelet, faller innenfor oppdraget for retningslinjearbeidet. Kvinner som er i LAR, og som ønsker å trappe ned før de blir gravide, skal tilbys nødvendig støtte og oppfølging. Flertallet merker seg at det ikke er faglig konsensus om LAR-behandling hos gravide. Eventuelle bivirkninger og senvirkninger av LAR-behandling på gravide bør derfor kartlegges bedre. Det må utvises varsomhet i LAR-behandling til gravide med tanke på at barna kan rammes av negative konsekvenser som eventuelt ikke er fullt ut kjent for fagmiljøene på det nåværende tidspunkt.

Det kan argumenteres for at gravide LAR-brukere skal fortsatt stå på sine legemidler, om alternativet er et liv som injiserende heroinbruker. Kanskje er det bare de mest stabilie som greier det - hvem vet? Ann-Helen hadde levert rene prøver hele tiden, og hadde ikke noe sidemisbruk. Hvorfor kvinner som henne ikke skal få et tilbud om å trappe ned eller avslutte LAR-behandling er for meg en gåte. Særlig i forkant av en planlagt graviditet.

Hvorfor følger ikke de rødgrønne opp det de har sagt i Stortinget? Hvorfor legger de opp til at man skal stå på LAR under svangerskapet, når de er redd for konsekvensene? Ikke bare for de nyfødte som må ha morfin for å overleve abstinensene, men også konsekvensen det kan ha for barna på lang sikt? Og enda verre, hvorfor sørger de ikke for at Helsedirektoratet følger opp abstinens-barna, for å finne ut hvordan det går med de både på kort og lang sikt.

Oppdatert 24.11.10
Les Ann-Helens historie


Stortingspolitiker krever at eksprimenteringen med barn med metadon og subutex må opphøre.

Nedtrapping under svangerskap kan gjøres kontrollert, sier klinikksjef.

Alle narkomane under ett tak

I Indre Akershus blad kan man lese at Kari Mikkelrud i Frp i Aurskog-Høland vil ha utredet samling av alle rusavhengige i en og samme boenhet. Det er en viss framgang fra den gangen Carl I. Hagen ville sende alle narkomane til Jan Mayen.

I Aurskog-Høland har vinningskriminaliteten doblet seg siden 2008. I en rekke oppslag har lokalavisa fortalt om naboer som er lei av kriminalitet i nærmiljøet, og som er bekymret for ungdomsmiljøet. Det er fullt forståelig at folk krever handling. Dessverre er nok denne saken nok et eksempel på politikere som tror at det fins enkle løsninger på rusproblemer.

I denne saken virker det som om det viktigste å få gjort noe med kriminaliteten som de narkomane holder på med. Av politimessige årsaker skal alle samles i ett tak, vel om merke med oppfølging fra SLT-korrdinator og andre innstanser.

Spørsmålene som politikerne i nabokommunen min bør stille seg er: hvem er det de skal hjelpe og for hva? For meg er det mest naturlig at man skal sette inn ressursene for å hjelpe de med rusproblemer. Rusavhengige har ofte sammensatte problemer. Avhengigheten til et stoff er ett problem. Men som regel er det ikke hovedproblemet.

De fleste problembrukere har hatt omfattende problemer forut for rusproblemet, i første rekke sosiale og psykososiale. En norsk undersøkelse fra 1997 viste at av 794 stoffmisbrukere født rundt 1960 og som var i behandling hadde de fleste av dem ulike sosiale problemer før de ble narkomane
•Lærings-/atferdsproblemer i skolen 70%
•En eller begge av foreldre har alkoholproblemer 53%
•Foreldre skilt 46%
•Ikke vokst opp hos foreldre 33%
•Vært under barnevernet 29%
•Seksuelt misbrukt i familien 11%
•Seksuelt misbrukt utenfor familien 22%
•Mobbeoffer 38%

Det sier seg selv - å samle alle narkomame i et hus i Aurskog-Høland kan ikke bli annet enn oppbevaring av folk man ikke liker, om det skulle gjennomføres. Det er utenkelig at kommunen skulle sette inn nok ressurser til å være en behandlingsinstistusjon. Og SLT-koordinatorer går ikke i turnus, og det er heller ikke spesielt mange av de heller i hver kommune.

Jeg kan ikke skjønne hvordan man løse problemer med både avhengighet og traumer, med å stue de inn i et hus i for oppbevaring. Hvis det skulle de bli noe av denne vanvittige ideen, så er det vel bare rusavhengige i kommunale boliger som kan "tvinges" ved at deres kommunale bolig sies opp, og de gis kun tilbud om å bo i et hus for aktive brukere. Dette kan de selvsagt takke nei til, vi lever i et fritt land. Og for alle de rusavhengige som bor i egen bolig - ja - jeg kan vanskelig se at det er noen hjemmel for å flytte med tvang.

Med tanke på hvor dårlig hospitsene fungerer i Oslo, så synes jeg det er rart at noen politikere finner ut at dette er en god ide.

Kommunen burde kanskje heller se kritisk igjennom om de selv gjør en god nok jobb. Hvordan er oppfølginga i primærhelsetjenesten. Motiveres folk til behandling? Har kommunen eget rusteam? Har de en god oppfølging av de som er inne til behandling, og ikke minst - hva består rehabiliteringsarbeidet for de som har vært til behandling?

Jeg tror folk flest vil føle seg tryggest om politikerne tar problemene på alvor. Det er ingen hjelp i utspill som dettte. Det som vil hjelpe er dessverre noe som vil koste en del penger. Det vil også ta tid før resultatene kommer. Heldigvis er Aurskog full av folk (og organisasjoner som LMS) som er opptatt av å få gjort noe med narkotikaproblemene. Kanskje kan de mobilisere til kunnskapsbasert innsats mot narkotika?

Ellers er det nok fortsatt slik at alkohol fortsatt er det rusmiddelet som skaper størst problemer, også i Aurskog-Høland. Men det hører vi lite om.

Ressurs for dette blogginnlegget: www.actis.no